Velg en side

TVILER PÅ GLEMSEL: Rettspsykiatrisk sakkyndige, psykolog Susanne Nordby Johansen og psykiater Terje Tørrissen med dommer Tor Christian Carlsen og meddommere i Sør-Rogaland tingrett tirsdag 23. april 2024. FOTO: Ole Dag Kvamme

Psykologen klarte ikke ta blikket fra Jan Helge Andersen. Hun var ferdig å spørre ham ut. Nå boret hun et blikk i ham som kunne drepe – om ikke annet så hans karakter.

Journalist og forfatter Ole Dag Kvamme har fulgt Baneheia-saken siden 2000. Han ga ut boken Historien om et varslet justismord og podkast med Nettavisen i 2023. Denne kommentaren kan siteres, eller benyttes etter avtale.

Jan Helge Andersen sier han ikke husker, mens psykologen fortalte at en test viste at han husket 50 av 50 bilder.

Blikket etterpå fra den rettspsykiatrisk sakkyndige, psykolog Susanne Nordby Johansen, og bedømmelsen fra henne og psykiater Terje Tørrissen, kan fjerne tvilen om Jan Helge Andersen snakker sant.

Les også: Slik kan Jan Helge Andersen bli frikjent

Les også: Det femte laget i Baneheia

Klokken 10.40 tirsdag formiddag var advokatene ferdige med å spørre ut Jan Helge Andersen. Lite nytt hadde kommet frem denne formiddagen, bortsett fra en detalj om bua til Viggo Kristiansen. Den skal jeg komme tilbake til.

For tirsdag ventet alle på Viggo Kristiansen, som etter 22 år skulle møte den tidligere kameraten igjen. Jan Helge Andersen sørget for at han fikk 21 år bak murene.
Fotografene vimet hit og dit. Kristiansen skulle være på vei, så skulle han være kommet. Snart piplet det ut bilder av ham og kjæresten på vei til Sør-Rogaland tingrett på nettavisene. Aftenposten var avisen som tydeligst ga blaffen i formaningen fra Viggo Kristiansen om ikke å bli fotografert. Snart var deres bilde av både Viggo og kjæresten på forsiden.

Men i sal 1 i femte etasje foregikk det noe som var mye viktigere.

Psykiater Terje Tørrissen tok ordet. Han er oppnevnt som rettspsykiatrisk sakkyndig av retten, sammen med psykolog Susanne Nordby Johansen. De har snakket med Andersen i rundt 8-9 timer, for å forstå ham. De to sakkyndige var fullstendig samkjørte.

Det motsatte var tilfellet da overlege Olaf Bakke ved psykiatrisk avdeling ved Aust-Agder Sentralsjukehus og psykiater Tor Gamman røk uklare om Andersens sjelsevner i 2002.

Gamman var sterkt kritisk til Andersens forklaring, mens Bakke mente han var Viggos etterdilter, en svak person som nok var å regne som et offer for Viggo Kristiansen.

Uenige i 2001 og 2002

De leverte hver sin konklusjon. Gamman mente Andersen hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. Bakke mente han verken hadde mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner. I spørsmålet om sikring, måtte retten i så fall finne at han hadde svekkede sjelsevner.

Rettsmedisinsk kommisjon valgte å forholde seg til Gammans syn.

La oss går 23 år tilbake. Allerede tredje dag i tingretten 25. april 2001 var Tor Gamman rett på, og ville vite hvorfor Andersen ikke fortalte om misbruket av jenta da han først innrømmet drap ved pågripelsen:

– Hvorfor fortalte du ikke alt, da du først hadde bestemt deg for å tilstå?

– Jeg ville finne ut av hvem av jentene jeg hadde forgrepet meg på.

– Dette kunne vel politiet fortalt deg?

– Kanskje det.

– Er det noe du fortsatt holder tilbake?

– Nei, helt sikker, svarte Andersen den gangen.

Det er en godt kjent hemmelighet at Tor Gamman og Olaf Bakke røk uklar, og samarbeidet dårlig. Bakke svarte med å skrive en egen tilleggserklæring, men også den ble avvist av kommisjonen. Det rare var at de de kom til lagmannsretten, og Jan Helge Andersen var det sentrale kronvitnet i en sak med mange løse ender, var Gamman borte. Bare Olaf Bakke som presenterte sitt syn. Gamman var sjaltet ut som sakkyndig.

22 år senere følger rettspsykiatriske sakkyndig fortsatt alvorlige straffesaker, for gi vurderinger av tiltaltes psyke, for at retten både skal forstå hvorfor de handler som de gjør, men også for å kunne gi råd om straff.

I flere dager har Jan Helge Andersen forklart at han ikke husker. Både aktorat, forsvarer og bistandsadvokat har hørt ham fortelle at han ikke husker, og de har bladd seg tilbake mellom ulike avhør, for å få frem et bilde av hva han kan ha sagt. Tirsdag gikk rettspsykiaterne til angrep på denne manglende hukommelsen.

Det var et samkjørt radarpar som hadde forberedt seg godt. Terje Tørrisen tok ordet først.

– Har du noen psykisk sykdom i dag?

–  Nei.

– Ikke angst eller depresjon eller andre ting?

– Nei, bare stressmage, sa Andersen.

Han forklarte at han var litt plaget med diaré, vondter som satte seg ulike steder på kroppen, og hårtap.

– Får du mareritt eller flashbacks?

– Jeg har hatt mareritt i mange år, men de begynner å bli sjeldnere.

Tørrisen maler på. Han vil vite hva konkret han drømmer om, hva han tenker på. Andersen skygger unna, sier han bare husker bruddstykker

– Drapet, overgrepene er det som vender tilbake, forklarer Andersen.

– Når du sier overgrep, mener du voldtektene?

– Ja.

Tørrisen får Andersen til å snakke om Baneheia, som han husker godt, og fortsatt er veldig godt kjent, selv om han ikke har vært der på år og dag. Tørrisen skrur til, og sier Andersen noen ganger sier han ikke husker ruta de gikk inn i Baneheia, men andre ganger sier han de tok «bakveien» inn i Baneheia, og er veldig tydelig. Andersen er ikke umiddelbart enig.

– Du sa det, jeg kan finne ut av det, og vise når du sa det. Det står på side 55 i vår samtale 7. desember, sier Tørrisen.

Det blir tydelig hvor han vil. Det kommer mer:

– Du sa du rakk egentlig ikke oppmøtet (til løpetreningen med Heimevernet, som var forklaringen han har stått på om sin første bevegelse i Baneheia drapskvelden. Red. anm.) Men i neste øyeblikk sier du at de andre ikke møtte. Det var litt selvmotsigende, synes du ikke?

Jan Helge klarer ikke forklare seg.

– Hva er grunnen til at du sier ulike ting om dette? Har du dårlig hukommelse?

– Ja, jeg vil si det, svarer Andersen.

Ingen tegn til dårlig hukommelse

Da har de ham, rettspsykiaterne. I alle fall virker det slik.

– Men i våre samtaler gjennom 8-9 timer, er det ingen tegn til dårlig hukommelse når vi snakker om andre ting i livet, sier Tørrisen.

– Jeg vet ikke, jeg kan glemme hva jeg skal smøre på den neste brødskiva, selv om jeg bare skal fortsette med å smøre på etter å ha smurt flere hundre (på jobben, red. anm.)

– Handler det om hukommelse eller konsentrasjon? Og snakker vi ikke om ganske uvesentlige ting, når en snakker om smørbrød?

Det er dørgende stille i salen. Jan Helge Andersen har ingen steder å gå. Mens advokatene har spurt og han har sagt han glemmer, får han nå spørsmål fra de som forstår hvordan sinnet hans er skrudd sammen, høres det ut som.

Vi har ikke funnet noe som tyder på at du har dårlig hukommelse, eller noe som har skjedd som skulle vise at du har det. I forhold til å huske slike opplevelser som voldtekt og to drap, du var til stede. Forskningen viser at man husker det, sier Tørrisen. Han minner Andersen på at han sier detaljert hvor han sto og tisset på åstedet.

– Hvorfor er resten borte? spør Tørrisen.

– Jeg har lest noe i avhør, prøver Andersen seg.

Men Tørrisen svarer lynkjapt.

– Så du tilpasser deg hva som er sagt i avhør?

– Ja.

– Forskningen sier at krigsopplevelser eller sterke sanseinntrykk, hørsel, lukt av blod, smak, alle disse tingene sitter stort sett som spikret. Da lurer jeg på hvordan det er så mye av dette som er borte hos deg?

– Jeg vet ikke, svarer Andersen.

Tørrisen fortsetter. Han spør hva Andersen følte i tiden etter drapene, frem til pågripelsen 13. september. Hvordan det var i familien, hvordan han kunne snakke seg rundt dette, selv om faren, som han hadde så nært forhold til, spurte ham ut.

Andersen aldri med kvinne

Tørrisen vil vite om hans erfaring med kvinner, og hele retten får høre at Jan Helge Andersen ikke har hatt samleie.

– Min erfaring er mangelfull, ikke-eksisterende, sier Andersen.

I stedet laster Andersen ned store mengder porno, som han sier gir ham ro. Ikke pornoen altså, men selve nedlastingen. Etter å ha lastet ned og ordnet filmer og bilder, sletter han dem umiddelbart, forklarer Andersen.

– Hva er det med porno som er så avslappende, når du ikke ser på?

– Det er det jeg prøver å finne ut av (med terapeuten min, red. anm.), hvorfor det har bedre effekt, svarer Andersen.

– Hva er det du tenner på?

– Jeg liker vel best de litt eldre filmene.

– Med hvilket innhold?

– Vanlig sex.

– Hva er vanlig sex for deg?

–  To personer som har samleie.

– Voksne?

– Ja.

Voldtekt i en skog

– Det er jo noe stillbilder i saken, fra en film i en skog med to menn og kvinne. Det er en voldtekt i en skog. Tenner du på tvang?

–  Nei.

–  Det er ingen spesielle fetisjer eller noe som du har særskilt interesse av?

– Nei, sier Andersen.

Utspørringen fortsetter, med spørsmål om noveller, og ikke minst hva han husker av dette. 43-åringen som sier han knapt har minne, har møtt to rettspsykiaterne som åpenbart stiller seg særdeles tvilende til hans forklaring om tapte minner.

Husket 50 av 50 bilder

Tre kvarter holder Tørrisen på. Når vi tror de er ferdige, tar kollegaen over. Det går fra vondt til verre når psykolog Susanne Nordby Johansen vil vise retten at minnet til Jan Helge Andersen objektivt sett er bedre enn han påstår.

– Du sier du har dårlig hukommelse. Men testene viser at du har helt normal hukommelse i forhold til hva du ser og hører. Hva sier du til det?

– Der oppfatter jeg rent generelt helt motsatt, sier Andersen.

– Jeg viste deg et sett med mange bilder, som var svært visuelle. Et sett med 50 bilder du skulle se på, og så skulle vi se hva du husket. Husker du hva du skåret?

– Nei.

– Hvis jeg sier du hadde et perfekt resultat. Du husket 50 av 50 bilder, hva sier det om din hukommelse i forhold til det du ser?

– Jeg vet ikke, svarer Andersen.

– Synes du det står i kontrast til hva du sier om hva du husker

Johansen lar ham ikke i fred. Hun går videre til vennskapet hans med Kristiansen. Jan Helge sier han er opptatt av å kunne stole på venner, men klarer ikke forklare hvordan han kunne henge med Viggo etter å ha blitt sveket av vennen sin i heia og tvunget til sex. og drap.

Dommerens spørsmål om løgn

Først 11.30 er hun ferdig. Da vil tingrettsdommer Tor Christian Carlsen spørre Jan Helge Andersen om løgnen han serverte ved rundspørringen like etter drapene. Da Andersen verken var mistenkt eller siktet.

– Jeg går ut fra at da du svarte på rundspørringen, visste du at du svarte noe om ikke var sant?

– Ja, måtte Andersen innrømme.

Så vil dommeren vite hvorfor Jan Helge Andersen mente han forgrep seg på den eldste jenta, etter selv å ha snakket om den minste jenta. Andersen svarer at det var etter funn fra politiet.

Men i dag, da? Vil Carlsen vite, hva tenker du i dag?

Jeg trodde først det var den eldste, det kom sist hendelsesforløpet. Men så kom DNA-prøvene, og da viste det seg at jeg hadde DNA på den minste, sier Andersen.

Han innrømmer at han dermed endret oppfatning, selv om han nå i retten sier han «ikke har klart å legge det fra seg.»

– Hva er statusen nå da, når jeg spør deg direkte? Vil Carlsen vite.

– I hodet mitt er det den eldste jenta jeg forgrep meg på, men DNA sier det var den minste

– Så du tror det er den eldste, men du anerkjenner at de tekniske bevisene kanskje viser noe annet?

– Ja, vedgår Andersen.

Etterpå sitter de to sakkyndige med armene i kors. Og Susanne Nordby Johansen stirre ganske intenst på Jan Helge Andersen.

Det er vanskelig å se for seg annet enn at de to regelrett mistror Jan Helge Andersen, og ønsker at retten skal forstå det. Dommer Carlsen forsto det i alle fall. Det holder lenge.

PS: Detaljen som kom: Viggo Kristiansen har jo forklart at han dro for å møte Jan Helge Andersen for å få nøkler til bua, etter å ha låst dem inne. Tirsdag forklarte Jan Helge Andersen at det var en luke man kunne gå inn i til nabobua. Det er å anta at det skal forklare at Viggo Kristiansen ikke trengte å oppsøke ham for å få nøklene, og at dette må være usant, og at Viggo Kristiansen følgelig snakker usant. Man kunne kanskje gå via en ulåst nabobu via luken og inn i bua, hvis det var slik at den var låst.