Velg en side

I Baneheia er stedet Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble funnet under krypfuruer søndag 21. mai 2000 markert med to pinner merket B og C. FOTO: Ole Dag Kvamme

Det finnes trolig bare én måte Jan Helge Andersen kan bli frikjent på: Tingretten må finne at det er en kvalifisert sjanse for at Viggo Kristiansen var med likevel.

Journalist og forfatter Ole Dag Kvamme har fulgt Baneheia-saken siden 2000. Han ga ut boken Historien om et varslet justismord og podkast med Nettavisen i 2023. Denne kommentaren kan siteres, eller benyttes etter avtale.

Med frikjennelsen av Viggo Kristiansen i 2022 synes Jan Helge Andersens mulighet til å unngå skylden for å stå alene bak drap og voldtekt 19. mai 2000 i Baneheia å være mindre enn snøballens odds i varmen.

Så ille er det ikke. Faktisk kan forsvareren hans, advokat Svein Holden, klare å få retten til å tro at Jan Helge Andersen ikke må ha vært alene. Da må han skape tvil om Viggo likevel var med. Det er vanskelig, men ikke umulig. Holden må spille kortene sine godt.

Mange i Kristiansand og Norge for øvrig mener Jan Helge Andersen umulig kan ha vært alene om å voldta og drepe små jenter. Ingen røyk uten ild – og både ting- og lagmannsrett har tidligere konkludert med at Viggo Kristiansen var flammen selv.

I dag later enkelte til å tro at frikjennelsen av Viggo Kristiansen i seg selv er bevis på at Viggo ikke var der, og at Jan Helge var alene. Slik er det ikke. Da hadde jo rettssaken vært en formalitet. Men Norge bruker nemlig ikke domstolene som sannhetskommisjoner. Borgarting lagmannsrett frikjente Viggo Kristiansen på grunn av mangel på bevis.

Når Sør-Rogaland tingrett setter rett tirsdag morgen, er det ikke for å finne ut hva som egentlig skjedde i Baneheia. Det er for å høre hva Oslo statsadvokater mener skjedde. De skal måle om påtalemaktens versjon er vanntett. Eller «nærmere hundre prosent overbevisende» – det formelle uttrykket for noe som egentlig dreier seg om dommernes magefølelse.

Det kan være verdt å minne om at retten i Sandnes plikter å møte uhildet. Den skal følge prinsippene om bevisumiddelbarhet og muntlighet: Det er bevisene påtalemakten kan legge frem i dag som gjelder, og Andersen skal tjene på en antakelse om uskyld.

Selv om Viggo Kristiansen rettslig er frikjent er det samtidig godt kjent at Jan Helge Andersen kommer til å stå på sin forklaring. Han sier det samme som han har gjort siden september 2000: Viggo var sjefen, voldtok begge og drepte Lena Sløgedal Paulsen. Hans forsvarers oppgave er å ta utgangspunkt i at dette kan være sant, og føre saken sin slik at dommerne kan finne ut om det er en «rimelig» grunn til at dette likevel kan være tilfelle.

I prosent? Kanskje 5 er nok.

Jan Helge Andersen får to sjanser. Nå, og ventelig senhøsten, når det endelige slaget vil stå i lagmannsretten. Behandlingen i Stavanger er bare som forpostfektninger å regne. De siste årene har vi sett tydeligere at lagmannsrettsstanden markerer avstand og uavhengighet ved å komme til helt andre konklusjoner enn lokale tingretter. Nedsablingen av bevisene mot Johny Vassbakk samt frikjennelsen av tre voldtektstiltalte menn i Bergen viser at seieren slett ikke alltid følger aktoratets faner.

Selv tror jeg at påtalemakten har rett. Spørsmålet er likevel om Svein Holden kan overbevise retten om at Viggo Kristiansen likevel var med. De som tror det ikke er mulig, når Viggo Kristiansen er frikjent, må bare starte fra toppen av teksten igjen: Han er ikke erklært uskyldig. Han er frikjent i mangel på bevis. Han har fått Riksadvokatens beklagelse og en gråtkvalt unnskyldning fra en justisminister. Dette burde selvsagt ikke bety noe, men for en påtalemyndighet og en domstol som lever i virkelighetens verden, betyr det svært mye.

Vi har vitneplikt i Norge, så Viggo Kristiansen må stille, og han må forklare seg sannferdig. Men etter straffeprosesslovens paragraf 123 trenger han ikke forklare seg hvis dette betyr at han inkriminerer seg selv. I denne saken er det liten grunn til å tro at Kristiansen kommer til å påberope seg dette. Han vil si at han aldri var der, og fortelle hva han husker.

Så vil Holden utfordre ham gjennom en lang utspørring, hvor målet er å få Viggo Kristiansen til å forholde seg til Jan Helge Andersens anklager, og hvis Kristiansen blir lei og nekter å svare, kan Holden ta det til inntekt for seg selv.

Holden vil kunne bore i møtet mellom de to før drapene, etter drapene, deres felles seksualiserte interesser, forholdet mellom dem, Viggos endrede forklaringer og mulige usikkerheter ved mobilbruk, knivbruk og andre dommer.

Hva da med mobil og DNA-bevisene, som viser at Viggos telefon var i bruk og langt unna, og at det kun er DNA fra Jan Helge? Jo, Svein Holden har en vanskelig jobb. Det er fri bevisførsel i Norge, men samtidig har domstolen rett til å si fra når den mener man har nok informasjon. Vi kan komme i en situasjon hvor retten underveis legger til grunn at Viggo Kristiansen var et godt stykke fra åstedet på sentrale tidspunkter for ugjerningene, og be Holden ta utgangspunkt i det.

Det skal ikke være lett, men så handler ikke domstolene alltid om sannhet og rettferdighet. Det handler også om jus og magefølelse.